VÅR FRUE GATE 12

B Y G Å R D E N

Bygården

Før reguleringen som kom i gang under ledelse av Cicignon etter bybrannen i 1681, da 90 % av byen ble lagt i aske, utgjorde eiendommen et eget lite kvartal på nordsiden av daværende torg. Den gang gikk tomtens sørgrense utvilsomt i flukt med nåværende sørfløys yttervegg mot sør. Hvelvkjelleren under sørfløya ble bygd før den store bybrannen i 1681, kanskje også før bybrannen i 1651. Hvelvkjelleren utgjør den aller eldste delen av hele bygningsmassen i Trondheims sentrum. Bare Nidaros domkirke, Erkebispegården og Vår Frue kirke er eldre.

De eldste kjente målangivelser for grunnen skriver seg fra 1709. Et halvår tidligere var hele byen øst for Munkegata blitt utslettet av brann, og eiendommen lå øde og var så nedsnødd at grensene var vanskelig å lokalisere nøyaktig. Vi kan likevel konstatere at eiendommen den gang hadde samme, eller nær samme utstrekning som den hadde inntil fradelingen av St Jørgensveita nr 9 i 1986.

Siden 1708 har eiendommen så vidt vi kjenner til, vært utsatt for brann bare én gang. Da var det ikke en bybrann, men en helt lokal ulykke som fant sted natt til 22. mars 1785. Brannen omfattet tydeligvis bare denne eiendommen. Den eldste del av dagens bygninger ble oppført i panelt tømmer etter brannen i 1785. Tilbygg i mur ble satt opp mot bakgården i 1869 og 1892.

Byantikvarens uttalelser om eiendommen i et skriv datert 13. desember 2004, er som følger:
I henhold til de gjeldende reguleringsbestemmelser skal «eksteriøret beholdes uendret eller føres tilbake til mer opprinnelig utseende». Interiørene er ikke underlagt bestemmelser om bevaring, men utgjør en vesentlig del av den bygningsmessige totalitet, og er antikvarisk sett ikke nødvendigvis mindre antikvarisk interessante enn gårdens ytre.

Eiendommen har hatt uvanlig få eiere siden 1782.

Milepæler i bygårdens historie:

Årstall/ Hendelse

1782 - Eid av Thomas Angells stiftelser 1782 – 1802.

1788 - Bolig for biskop J. Chr. Schønheyder 1788 – 1801.

1802 - Kjøpt av stiftsamtskriver Hans Moe, senere eid av hans enke Susanna 1802 – 1856.

1848 - Bolig for memoarforfatter Conradine Dunker 1848 – 1857. Hun drev bl a en periode pikeskole i gården.

1856 - Konditor Ernst Erichsen kjøpte gården og startet dampchocoladefabrik, conditori og café. Det varte til 1914. Det er skrevet en bok om Erichsen. En del av boken er viet hans virksomhet i Vår Frue gt 4.

1916 - Eiendommen kjøpt av «A/S Vår Frue gt 4» der aksjonærene var noen av medlemmene i Trondhjems underofficersforening. Etter noen år var alle aksjene overdratt til foreningen, slik at den ble eneeier.

1917 - «A/S Parkkafeen», med alle aksjene eid av Trondhjems underofficersforening, ble startet. Kafédriften varte helt til 1978. Den ble betegnet som en «brun kafé» og benyttet av blant annet byens polititjenestemenn og drosjesjåfører.

1941 - Ordføreren i Trondheim rekvirerte den 5. november foreningens lokaler til andre formål. Lokalene ble frigitt igjen den 9. juli 1945.

1961 - Eierskapet overført fra «A/S Vår Frue gt 4» til «Parkkafeen A/S». Førstnevnte opphørte samtidig.

1972 - Følgende var utført etter forslag i 1969: De gamle klubblokalene var i sin helhet frigjort til utleie for selskaper, men til benyttelse for foreningen ved dens arrangementer. «Stallen» var pusset opp til jul, og «Stallbaren» var åpnet fra høstsemesteret. Det var anlagt skytebane i kjelleren og et luftgevær var anskaffet.

1977 - En del av selskapslokalet ble innredet som danseplass, med bl a forsterket gulv.

1978 - Italieneren Benito Nava ble ny leietaker, med sin restaurant og pizzeria, bl a der Parkkafeen til da hadde sine lokaler. Han leide også familiebolig i andre etasje. Han forble leietaker i 30 år.

1979 - Garderobe og toaletter ble anlagt i 2. etasje.

1986 - En del av eiendommen, kalt St Jørgensveita 9, ble fradelt, og to tredjedeler ble solgt. En tredjedel er fortsatt en del av dagens Parkgården.

1988 - Det var på hengende håret at foreningen kunne ha mistet eiendommen. En pantobligasjon kom fra en av byens banker med krav om ca 4 mill kr. Det var et resultat av forpliktelser og uregelmessigheter ved fradeling og salg av St Jørgensveita 9, to år før. En innløsning kunne bare skje ved at eiendommen ble solgt. Det kom til rettssak der foreningen fikk gehør for sine argumenter, og vant saken. Kravet om 4 mill kr ble frafalt i sin helhet, og eiendommen var fortsatt i foreningens eie.

2003 - Selskapet mottok krav fra Trondheim kommune om å brannsikre eiendommen. Sprinkelanlegg ble vurdert som det beste alternativet, men det ville koste ca 3 mill kroner, som selskapet ikke hadde, og heller ikke hadde mulighet til å skaffe på kort sikt. Inntil videre måtte brannsikringen vente.

2008 - Forhandlinger med Benito Nava om ny leiekontrakt ble avsluttet uten enighet om vilkårene. Nava hadde ikke mulighet til å betale det selskapet mente de måtte ha for å kunne imøtekomme kravet om brannsikring.

2009 - Generalforsamlingen vedtok første punkt i en forretningsplan for aksjeselskapet: Bygården Vår Frue gt 4, også kalt Parkgården, skal gi besøkende positive opplevelser. Dette skal oppnås ved bevisst bruk av de historiske fakta knyttet til eiendommen, og ved å tilknytte forskjellige leietakere som hver med sin egenart, og i felles interesse med eieren, skal bidra til å gjøre eiendommen til en historisk og kulturell attraksjon i Trondheim sentrum.

2009 - Benito Nava flyttet ut i april, og bygården var helt uten inntekt. Det ble søkt om lån i en bank for å kunne sette lokaler i stand for ny utleie, men søknaden ble slått til side av den verdensomspennende finanskrisen. Selskapet fikk ikke lån i bank. I stedet ble det opprettet et fordelslån fra medlemmene i Trondheim befalsforening på til sammen 490.000 kroner. En av medlemmene kunne låne selskapet først 1 mill kroner. Summen ble i løpet av to år høynet til 5,2 mill kroner. Med disse pengene kunne den daglige drift av eiendommen fortsette, og i tillegg kunne restauranten og deler av de øvrige rommene settes i stand til ny utleie.

2010 - Ny restaurant ble åpnet i april: «Vida – Parkkaféen», med vietnamesisk og norsk meny.

2011 - Den økonomiske situasjonen for selskapet var så forbedret at et lån i bank på 8,5 mill kroner ble realisert. Det private lånet på 5,2 mill kroner ble innløst, og ytterligere areal i eiendommen ble klargjort for utleie. Det ble startet utleie av gårdens selskapslokaler i andre etasje for også andre enn eierens medlemmer.

2013 - Driften av eiendommen gikk med økonomisk overskudd fra fjerde kvartal. Overskuddet ble brukt til å sette flere deler av eiendommen i stand for utleie. Det har fortsatt i årene etter det.

2016 - Den eldste hvelvkjelleren ble satt i stand for publikum, samtidig som søndre del av bakgården ble drenert, og hele bakgården pusset opp.

2017 - Fundamentet under sørvestre hjørne av eiendommen, kalt Låven, ble stabilisert for å hindre at bygningen synker mer enn den allerede har gjort. Arealet i Låvens to etasjer kunne deretter utnyttes som utleieareal.

2019 Kjøkkenet i selskapslokalene ble oppgradert og nye møbler i sal og salong ble anskaffet.

I dag - Se også oversikten over gårdens næringsleietakere i dag.