Jumbotron

Om Trondheim Befalsforening

Foreningen

Trondheim befalsforening (TBF) er en privat, upolitisk forening for personer som har bestått grunnleggende militær befalsutdanning. TBF er eneeier av Vår Frue gt 4, kalt Parkgården, og benytter deler av eiendommen til sine medlemsaktiviteter. Andre foreninger i Trondheim med tilknytning til Forsvaret, og kulturelle foreninger i byen skal kunne regne gården som samlingssted.

Første paragraf i foreningens vedtekter lyder slik:
Foreningens formål er ved samarbeid å virke for befalets interesser og videreutdannelse, og å befordre åndsdannelse, selskapelighet og godt kameratskap mellom medlemmene. Dette søkes oppnådd ved foredrag, diskusjon, festlige sammenkomster, anskaffelse av bøker og aviser m.v. etter foreningens nærmere bestemmelser. Foreningens ste og verneting er Trondheim.

Medlemstallet har i mange tiår vært ganske stabilt mellom 120 og 140. Ved årsskiftet 2016/-17 var antallet 132.



TBF er eneeier av «Vår Frue gt 4 – Parkgården AS», som er driftsselskapet for eiendommen Parkgården.

Milepæler i Foreningens historie:
Årstall Hendelse
1850 Stiftelsesdato ble fastsatt til 4. januar 1850 for Trondhjems underofficersforening etter forutgående møtevirksomhet med sonderinger og vurderinger, samt utarbeidelse av forslag til vedtekter høsten 1849.
1857 Foreningen fikk tildelt møtelokale i Slaveriet på Brattøra, som nabo til Tavern (som i dag er flyttet til Sverresborg). Slaveriet var fengsel i byen i 1840-50, og sete for militærvakten.
1858 43 bøker og 100 Speciedaler ble gitt som gave fra et par av foreningens medlemmer, som startkapital til foreningens bibliotek. Det ble innkjøpt flere bøker, skjønnlitteratur av bl a Bjørnson, Ibsen, Garborg og Lie, historiebøker og annen opplysningslitteratur. Biblioteket eksisterer fremdeles.
1863 Forslag om opprettelse av en Pensjonsforening ble drøftet, men henlagt.
1863 Oppsagt fra møtelokalet i Slaveriet.
1868 Foreningen søkte Trondhjems kommandantskap om å få benytte det daværende militære brødbakeri i Munkegt 6, samt få det nødvendige brensel gratis av festningens beholdning. Det ble innvilget og Bakeriet ble tilholdssted til 1916.
1873 Foreningen foreslo for første gang en sammenslutning av de lokale underofficersforeninger rundt i landet til en samlende kraft. Underofficerene hadde alltid vært tilbakeholdne med å uttale seg om forbedring av lønns- og tjenesteforhold. Det ble betraktet som illojalt å blande seg inn i saker som ble avgjort på høyere nivå. Man kunne risikere å komme i unåde. (Se 1895.)
1874 Foreningens 25 års jubileum ble feiret 22. september i full uvitenhet om at det var noen måneder for tidlig. Stiftelsesdatoen var bestemt til 4. januar 1850, men de første møtene om å starte foreningen ble holdt i september 1849, så jubileet var ikke helt på ville veier.
1878 Det ble for første gang gitt tillatelse til å arrangere selskapelig samvær i foreningens lokaler, der det kunne nytes alkoholholdig drikke, og spilles kort. Samtidig ble det gitt tillatelse til at samværet kunne vare til klokken ett om natten. Og slik har det vært siden den tid i foreningen.
1888 Foreningen gikk på barrikadene for om mulig å forhindre at den tidligere tilståtte Brød- og Proviantgodtgjørelse ble avkortet. Spørsmålet skulle avgjøres i Stortinget i 1889. Lønnsforholdene for underoffiserer var slette, og en videre avkorting ville bety bortimot nød for flere underoffiserer.
1889 Sangkor opprettet, og underholdt ved festlige sammenkomster med fedrelandssanger, kongesangen og flere. Koret opphørte i 1905, da flere av de få sangerne måtte ut på grensevakt.
1890 Foreningen feiret for første gang sin korrekte stiftelsesdag (ref 1874) med en festlig sammenkomst med dans.
1890 Trondhjems underofficersforenings hjelpekasse etablert i den hensikt å sørge for økonomisk understøttelse til enker etter avdøde medlemmer av foreningen. Rundt 1950 hadde slik understøttelse blitt overtatt av Staten, og hjelpekassens opprinnelige funksjon opphørte. Hjelpekassen lever ennå som selskapsklubb.
1890 Ca 60 av foreningens medlemmer deltok i en prosesjon den 28. oktober fra Ekserserhaven til Tordenskjolds park da det var 200 år siden Peter Wessel Tordenskjolds ble født.
1891 Befalsgraden furer var besluttet avskaffet. Foreningen sendte da en skrivelse til stortingsmann Taaning om saken. Det betød mye for underoffiserene at furergraden kunne opprettholdes. Det var et trinn mellom sersjantene og kommandersersjantene, der den sistnevnte var vanskelig å oppnå for de fleste.
1895 To av foreningens medlemmer ble valgt som deltakere til et konstituerende møte for en Landsunderofficersforening, som skulle holdes i Kristiania den 5. oktober.
1896 3. og 4. januar arrangerte foreningen et stevne i Trondheim for underofficerer tilhørende de Nordenfjeldske avdelingene. Av sakene kan nevnes: 1. Forslag til lover for den opprettede Landsunderofficersforening (fikk 20 år senere navnet Norges underofficersforening, og enda senere Norges Befalslag), 2. Utdannelse, ansettelses- og forfremmelsesspørsmål, 3. Enkepensjon, 4. Proviant- og brødgodtgjørelsen og spørsmål om opprettelse av underofficersmesser.
1905 Landsomfattende planer om forandringer ved underofficersskolene engasjerte foreningen, som var meget betenkt over forslag om reduksjon i antall skoler og den framtidige undervisning.
1906 Foreningen arrangerte, for Trondheim kommune, en festlig aften for tilreisende og lokale underofficerer i Ekserserhuset (Munkegt 4), i forbindelse med kroningsfestlighetene i byen. Det var innbudt 30 engelske, 15 tyske, 15 franske, 20 danske, 10 russiske, 15 hollandske og 40 norske marineunderofficerer, samt ca 150 underofficerer fra armeen, og alle disse møtte.
1916 Distriktskommandoen fikk behov for lokalene i Bakeriet i Munkegt 6 selv, etter utbruddet av første verdenskrig. Foreningen ble derfor oppsagt, og sto igjen uten hus. Seks av foreningens medlemmer etablerte da aksjeselskapet «Vår Frue gt 4» med en aksjekapital på 60.000 kroner, og kjøpte bygården som var til salgs etter at den forrige eieren, konditor Erichsen, hadde flyttet til Nordre gate. Alle aksjene ble i årenes løp solgt til foreningen, slik at i dag er Trondheim befalsforening eneeier.
1917 Foreningen flyttet inn i egeneid bygård 17. mars. Samme år ble aksjeselskapet «Parkkafeen» etablert, og kafedriften kom i gang i det som i årene 1854-1914 var lokalet til Ernst Erichsens konditori.
1921 Sangkoret forsøkt gjenopprettet, men levetiden ble kort. Avsluttet allerede i 1924.
1925 Foreningens 125-årsdag feiret med en stilig fest 4. januar i Harmonien. Over 100 personer deltok.
1931 Navnet ble endret den 9. april til Trondheim befalsforening, etter avstemming blant medlemmene.
1940 Det kom spørsmål fra «Reichskommisar für die besetzten Norwegischen Gebiete» om at de befalsforeninger som eide gård og grunn måtte sende inn oppgave over dette. Da foreningen ikke var eier av verken gård eller grunn, men kun var aksjonær i et selskap som eide et hus, fant man ingen grunn til å reagere på spørsmålet.
1941 Ordføreren i Trondheim rekvirerte den 5. november foreningens lokaler til andre formål. Lokalene ble frigitt igjen den 9. juli 1945.
1945 I årsberetningen for 1945 ble det oppgitt et medlemstall på 91. Det hadde skjedd noen strykninger grunnet forhold under krigen.
1945 Befalsforeningene gjenopptok sitt arbeid for medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår gjennom Norges Befalslag.
1956 De militære forskolenes eksistens ble diskutert. Stortinget gikk enstemmig inn for å beholde dem.
1957 Beordringssystemet i Forsvaret var årets store tema.
1960 Foreningen meldte seg ut av Norges Befalslag og avsluttet med det sin fagforeningsaktivitet ved utgangen av året. Årsaken var at Norges Befalslag meldte seg inn i Statstjenestemannskartellet i LO. Etter det har Trondheim befalsforening vært en selskapsklubb med eierskap i bygården Vår Frue gt 4.
1961 De to aksjeselskapene som foreningen eide, ble slått sammen. «A/S Vår Frue gt 4» ble solgt til «A/S Parkkafeen». Alle aktiva og passiva ble overført og førstnevnte ble avviklet.
1975 Foreningens 175-årsjubileum ble feiret den 4. januar med en mottakelse i foreningens lokaler om formiddagen og en stilig og verdig jubileumsmiddag i Britannia Hotells Palmehave om kvelden. 242 deltakere med bl a fylkesmann, ordfører, biskop og politimester, alle med følge, som inviterte gjester.
1987 Første kvinne opptatt som medlem. Hun var yrkestilsatt i Hærens samband.
1995 Utbetalinger fra Hjelpekassen (se 1890) ble besluttet stanset pr 31. januar. Til da var det blitt utbetalt kr 420.000 i form av pensjoner, begravelsesbidrag, støtte ved konfirmasjon for enkers barn m.m.
2000 Foreningens 150-årsjubileum feiret den 8. januar med en mottakelse i foreningens lokaler om formiddagen. Festen fortsatte med 5-retters jubileumsmiddag for medlemmer med følge, samt inviterte gjester, fylkesordfører og Sjef Distriktskommando Trøndelag, på Luftkrigsskolen. 150 deltok i festen.
2011 Foreningens vedtekter ble endret slik at alle med grunnleggende befalsutdanning i Forsvaret kan søke medlemskap. Dermed opphørte eksklusiviteten ved at de som hadde Krigsskolens høyeste avdeling, KS 2, ikke kunne bli medlemmer.
2016 Ny vedtektsendring slik at også utenlandsk befal fra NATO- eller Nordiske land kan opptas som medlemmer. Umiddelbart etterpå ble en svensk offiser opptatt som medlem, som første utenlandske.
telefon:
475 17 690
epost:
post@trondheimbefalsforening.no
Trondheim Befalsforening
Vår Frue Gate 4
7013 Trondheim